<<

Toppturer - Alvdal Vestfjell

0 kommentarer
Passer For
LENGDE
0.0
KM
STIGNING
0
METER
TOPPUNKT
MOH
MAX HELNING
PROSENT
Alvdal Vestfjell er et usedvanlig trivelig fjellområde med mange og flotte ruter både sommer og vinter. Breisjøseter og Storsølnkletten bør være opplagte turmål for den som vil besøke dette området for første gang. Siden vil du garantert vende tilbake. Det er flere merkede ruter som binder Alvdal Vestfjell og Rondane godt sammen. Du kan starte turen nesten i Gudbrandsdalen og vandre eller gå på ski til Østerdalen.

Natur og historie i Alvdal Vestfjell
Fjellområdet øst for Rondane-massivet heter Alvdal Vestfjell. Geografisk er dette avgrenset av Atndalen i vest og sør og Østerdalen i øst. I nord er det Folldalen som skiller Alvdal Vestfjell fra den østlige utløperen fra Dovrefjell. Alvdal Vestfjell ligger i Alvdal, Stor-Elvdal og Folldal kommuner i Hedmark. På tross av de naturlige grensene henger Alvdal Vestfjell på mange måter sammen med Rondane. Fra gammelt av gikk det viktige ferdselsveier fra Gudbrandsdalen til Østerdalen tvers gjennom disse fjellområdene. Langs Dølavegene og Rørosv... (mer)egene gikk kolonner med kløvhester, utallige skreppekarer og andre handelsmenn og folk som søkte arbeid. I våre dager bindes de to fjellområdene sammen av en rekke turruter for friluftsfolket både sommer og vinter. Det er mulig å gå langs sammenhengende merkede ruter både fra Ringebu, Mysusæter og Høvringen nesten til Alvdal. Riktignok ligger Atndalen mellom disse to fjellområdene, men denne vakre fjelldalen binder mer sammen enn den deler. For turfolket er ikke det å krysse den grunne Atndalen noen stor utfordring. Den blir heller et behagelig avbrekk i fjellvandringen.

God oversikt fra Storsølnkletten
Den beste måten å skaffe seg oversikt over Alvdal Vestfjell på, er å ta turen opp på Storsølnkletten. Fjelltoppen er selve majesteten i området og ruver i horisonten nesten uansett hvor du ser den fra. Den tøyer seg 1827 meter til værs – og det har den gjort lenge. Berggrunnen den er en del av, er over 500 millioner år gammel. Det er derfor ikke rart at den har blitt noe furete med årene. Turen opp på toppen er ikke vanskelig, og været er sjelden noe problem. Lite nedbør og mye klarvær er snarere regelen enn unntaket på disse kanter av landet. Vel oppe kan vi derfor ofte glede oss over et usedvanlig vidt rundskue. I gamle dager sa man at man så ni prestegjeld fra toppen av Storsølnkletten. Grensene går vel annerledes i våre dager slik at det ikke lenger er mulig, men det er i alle fall mye å se. Fra toppen av Storsølnkletten er det lett å se at området ikke er spesielt frodig. Det skyldes at fjellgrunnen for det meste består av sparagmitt, en bergart som forvitrer sent, og som gir heller dårlige forhold for de mest kravstore plantene. Men reinlav og vier trives, og ganske store partier er dekket med bjørkeskog, særlig rundt sjøene og nedover langs elva gjennom Sølndalen. Mer bjørk blir det nok også etter hvert som beitedyra forsvinner. Selv om beitene ikke var av de beste, var det fra gammelt av en del setrer spredt rundt i Alvdal Vestfjell: Flatseter, Frankseter, Breisjøseter, Follandsvangen, Nysetra og Dølbekksetra for bare å nevne noen. Navnene ånder av rolige dager og lite stress, selv om det nok ikke alltid var slik budeiene opplevde dem. I dag er det stort sett slutt på setringen, men en del beitedyr finnes rundt de gamle seterbygningene. I dag er det også stort sett slutt på å ta imot turister på setrene. Det hederlige unntaket heter Breisjøseter. Trøsten er de mange merkede rutene som passerer gjennom tidligere stølsområder hvor man fremdeles kan ane livet i gamle dager. Dyrelivet for øvrig er ganske rikt. Det finnes fremdeles en stamme på rundt 1000 reinsdyr som blir jaktet på; det er ikke uten grunn at planene om en nasjonal villreinpark i Rondane også skal inkludere Alvdal Vestfjell. Men det er småvilt det jaktes mest på i dette området. Det fortelles at det i 1875 ble sendt 2000 tylfter (dusin) ryper fra Alvdal, mesteparten av disse var fanget i vestfjellet. Slike fangster er det ikke snakk om i dag, men fremdeles vanker det da en og annen rypestegg på ivrige jegere. Alle de fire store rovdyrene – bjørn, ulv, jerv og gaupe – er observert i Alvdal Vestfjell de senere årene. En slagbjørn tok til og med såpass for seg i saueflokkene at det ble satt i gang jakt på den, dog uten resultat.

Langvarig bruk
Et opphold på toppen av Storsølnkletten gir også god anledning til å dvele litt ved menneskenes historiske bruk av området. De første kom sannsynligvis hit inn ikke så veldig lenge etter siste istid. For 8000 år siden var store deler av dagens fjellvidder dekt med furuskog. Fra toppen kan vi se rett ned på Breisjøseter, ikke langt fra den ligger Veslemyrtjernet. Der finner vi rester etter furutrær som stammer fra den tiden. Det er nok sannsynlig at våre første forfedre tok seg fram i disse skogene på jakt etter vilt. Fangstgravene ved stien langs Holmsjøene, litt lenger sør, er i hvert fall et sikkert minne om jaktutøvelse. De er svært gamle, om ikke like mange tusen år gamle som fururestene. Fra toppen kan en også se rett bort på Gravskardet i vest. Riktignok er det vanskelig fra denne avstanden å få øye på det massefangstanlegget for rein som har gitt navn til fjellpasset, men det finnes der, garantert. Det er visstnok det eneste anlegget av sitt slag i Hedmark. Den merkede ruta over skaret går langs kanten av den store fangstgropa. Oppe fra toppen er det også vanskelig å se sporene etter den gamle ferdselsveien gjennom området, Dølavegen, men også de finnes fremdeles. I dag har dessverre nesten alle de gamle setrene sluttet å ta imot turister, men det er åpnet et par selvbetjeningshytter. Dermed er fremdeles distansene mellom overnattingsstedene lette nok for de fleste. Rømme og spekemat kan det nok vanke fremdeles, og terrenget er lett å vandre i, så her er det turmuligheter for både store og små. Nesten rett under Storsølnkletten ligger det viktigste overnattingsstedet i området, Breisjøseter, ved sørenden av Breisjøen. De brunbeisede husene ligger vakkert til oppe på en liten haug. Der har det vært drevet seter i alle fall fra 1700-tallet, og man har tatt imot turister i hvert fall fra 1915. Breisjøseter var opprinnelig seter under gården Straumbu i Atndalen. Det var lenge et viktig utgangspunkt for dem som skulle besøke Alvdal Vestfjell. Straumbu ligger vakkert til oppe i dalsiden for Atna, med panoramautsikt mot Rondane. Det trenger slett ikke være en vårdag med lysegrønt løv og snøhvite topper for at man skal bli nasjonalromantisk av et slikt syn. Oppe fra toppen av Storsølnkletten er det lett å se at det også finnes mange andre flotte innfallsporter til dette fjellriket: fra Folldalen i nord, inn langs Sølna fra øst eller fra Storgrytdalen i sør – og det finnes mange flere.

Utenfor vardede stier i Alvdal Vestfjell
Er du allergisk mot røde T-er, har også Alvdal Vestfjell mye å by på. Dette fjellområdet er nemlig mye større enn det området i nord hvor det finnes et nett av merkede ruter og flere turisthytter. Hvis vi sier at Alvdal Vestfjell strekker seg mellom Atnadalføret og Glomma-dalføret og helt ned til Atnoset i sørøst, betyr det at vel halvparten av området er uten slik tilrettelegging. Også i denne delen av Alvdal Vestfjell er det høye topper, vide flyer og bortgjemte daler og muligheter til å se villrein både sommer og vinter. Her er det også vann og elver med fisk, og det er ikke minst mye skogsbær og multer. Folk som trives best med å ta seg fram utenfor merkede ruter og å sove ute, har her store muligheter til å leve et friluftsliv fritt for røde T-er. Forfatteren av denne boka har ingen ambisjoner om å gi råd til slike karer. Til dem som ikke kjenner til dette fjellområdet, kan jeg imidlertid tenke meg å gi noen få tips om gode innfallsporter. Et par smakebiter på turer kan jeg vel også gi. Hvis vi starter i vest fra Atndalen, går det en bilvei fra Atnbrua og inn langs Hattlia til både Veslegrytdalen og Storgrytdalen. Veien er stengt for vanlig biltrafikk, men det går jo utmerket an å bruke sykkelen for å komme et stykke på vei. Oppe i Storgrytdalen er for eksempel Lauvrøstsætra et godt startsted for en fottur inn mot mektige Storhøe, som er det høyeste fjellet sør i Alvdal Vestfjell. Herfra går det også en sti over fjellet til Gråsjøen. Den passerer blant annet Rudshytta. Under krigen var denne base for en gruppe fra Kompani Linge. Hytta er senere restaurert, står åpen og inneholder mye krigshistorie både i og på veggene. Gråsjøen er også et bra fiskevann, og det går dessuten vei dit nede fra Atndalen. Deler av vinteren er den brøytet, så dette kan være et godt utgangspunkt også på den tiden av året.

Fint fra Glommasiden
Litt øst for Gråsjøen renner elva Hanestadnea ned gjennom en fin fjelldal. Det går skogsbilvei et stykke opp i dalen nede fra Glomma. For de naturinteresserte er plassen særlig interessant fordi området rundt Hanestadnea byr på et rikt utvalg av spylerenner og «setrer» som stammer fra slutten av siste istid. En sete (lokalnavn: såttå) er en strandlinje dannet i en bredemt sjø. Deler av området er vernet i det 17 600 dekar store Hanestadnea naturreservat. Nede langs vestsiden av Glomma går det en smal bilvei fra Alvdal til Atnosen. I motsetning til riksvei 3 på den andre siden av elva er denne lite i bruk. Den byr også på flere gode innfallsporter til Alvdal Vestfjell. En av de fineste er å ta seg opp langs Tegninga, elva som renner ut omtrent ved Grøtfossen, noen kilometer nord for Hanestad. Langs elva går det flere små og spennende stier. Det går også vandringsveier til fjells på nordsiden av elva. Minst en av dem fører inn mot den 1335 meter høye Tegningshøa, som er en frittliggende stortopp i denne delen av fjellområdet. Fra der Glomma danner Urstrømsfossen, går det også traktorveier til fjells for dem som vil opp skogkledde lier. De spennende vannene innenfor Aursjøbekksetra bør for eksempel friste de fiskeinteresserte blant oss. Stien sørover går blant annet nesten oppom Storskarven og Svartfjellet før den svinger ned mot elva Tegninga. Å følge den må være en fin måte å lære å kjenne denne delen av Alvdal Vestfjell på. Hvis du virkelig vil oppleve overgangen fra dalbunnen til høyfjellet, kan du starte fotturen inn i Alvdal Vestfjell fra gården Egga i Alvdal. Derfra kan du vandre opp mellom Høgkletten og Vola og sette kursen mot Aumdalen. Stiene er ikke merket, men det burde være greit å finne fram. Dette er et spennende dalføre som byr på mange innfallsporter til Alvdal Vestfjell, blant annet via Urdlikjølen og Gammelsætra. Veien gjennom Aumdalen går helt opp til Dølbekksætran. Derfra går det merket rute sørvestover til de to selvbetjente turisthyttene Storgrytdalseter og Korsberghytta. Fra gammelt av hadde DNT en merket rute fra Korsberghytta sørover mot Hanestad Nyseter i Atndalen. Det overnattingsstedet er dessverre ikke lenger i drift, men deler av merkingen dit finnes fremdeles og er mulig å følge. Første etappe går ned til Lykksandbua. Denne bua er nå restaurert og tilgjengelig for interesserte. Nøkkel får du på kulturkontoret i Alvdal kommune. Tar du den turen, har du også muligheter til å bli kjent i den østlige og minst brukte delen av Alvdal Vestfjell.
    Innsenderen: Gyldendal
    URL: http://gyldendal.no/Fakta-o...
    Starter i: Storsølnkletten, Hedmark, NO
    Lengde: 0.0 kilometer
    Høydeprofil: + 0 / - 0 m
    Maks helning
    Snitt helning
    Underlag: Ukjent
    Egnet for: Fjelltur