Storøra

Storøra er 905 meter over havet og står steilt i Aure på Ytre Nordmøre. Her er det fantastisk panoramautsikt med sjø på alle kanter. Bare Stabben (908 moh) skjermer for sjøen et lite stykke, men det er helt greit. Stabben er fin å se på den også!

Et lite stykke etter Soleimsundbrua er det skiltet mot Soleim. Etter to snaue kilometer er det et veikryss eller en krapp sving til venstre, opp en bratt bakke og en gård på venstre hånd. Vi parkerte rett ved denne gården.
Veien til Storøra går gjennom gårdstunet og videre innover mot dalen. Veien er full av sauebæsj og fikk derfor tilnavnet «Bæsjeveien», men egentlig heter den Fjelnesdalen. Etter ca 20 min gange på veien kan man se et rødt skilt som peker oppover i lia mot Øreboglia. Det kan komme litt brått på og være vanskelig å se da det er litt gjengrodd. Her skal du ta av. Stien opp denne kneika er veldig, veldig, veldig godt merket. Det er rødt overalt.
I strake motsetning er rødmerkingen så godt som borte når man kommer på toppen av å... (mer)skammen. Den røde stien skal her går på venstre siden av to vann, men det er mulig å skrå rett over. Stien går oppover langs en rygg et lite stykke før den følger fjellveggen innover mot høyre. Så begynner det oppover. Sånn omtrentlig rett opp. Det er ikke nødvendig med tau, men konsentrasjon og balanse. Vi var heldige nok med tett tåke hele veien slik at vi slapp å se hvor bratt det var ned. Denne stien bør ikke gås i regn!

Siste stykket mot toppen er det steinur, men mye slakere. Vi var så heldige å komme over skylaget og fikk nesten to timer med knallsol på toppen. Liggeunderlag ble rullet ut, resten av sjokoladen spist og solstrålene ble godt tatt i mot.

Nedturen går i retning Halsa. Veien ned fra fjellet er ikke merket i det hele tatt før man er nesten helt nede. Den skal i teorien gå rett til høyre med en gang man kommer ned fra steinrøysa over toppen. Finner man den ikke kan man gå i sikk sakk nedover til man møter de første bekkene. Her skrår man ned ryggen mot høyre og holder seg over tregrensa. Vi fant og mistet stien her flere ganger. Til slutt vil man komme ned i dalen. Her går rødmerket sti tilbake til kjerreveien og tilbake til start.

Tips til turen er å ta med seg vann. Det er mye sau i fjellet og få muligheter for å fylle. Shorts er dumt da det er mye kvist og kvast i veien. Ikke minst en del flått. Turen er krevende og man MÅ HA kart og kompass, GPS eller Lommekjent app med turen lastet ned!! Jeg har i notater også skrevet « Ikke gå i regn. Da detter du ned.» Ta dette til etterretning og bruk fornuft.